Revisjonskvalitet og utdanning : en kvantitativ studie av norske og svenske revisorers atferd

Abstract

Revisjonskvalitet er stadig tema for debatt og særlig etter finanskrisen og en rekke selskapskollapser det siste tiåret har mange stilt seg spørrende til hvilken kvalitet revisjonen egentlig holder. Revisjonskvalitet er et komplekst konsept som vil kunne påvirkes av mange ulike faktorer, herunder revisors kompetanse, ferdigheter og etiske verdier. Disse karakteristika hos revisor vil i sin tur kunne påvirkes av utdanning. Formålet med denne oppgave er å undersøke hvorvidt utdanning påvirker revisjonskvalitet ved å studere revisors atferd og handlinger under revisjonsarbeidet. For å kunne analysere revisjonskvalitet benyttes målemetoden “Dysfunksjonell atferd hos revisor”. Denne metode baserer seg på antakelsen om at revisjonen vil være av høyere kvalitet når de individer som utfører den fatter gode beslutninger og handler hensiktsmessig under revisjonsprosessen. Det empiriske material til denne studie er samlet inn ved en Internettbasert spørreundersøkelse blant norske og svenske revisorer. Undersøkelsen ga til sammen 928 svar. Disse er blitt bearbeidet statistisk. Studien dokumenterer signifikante forskjeller mellom de norske og svenske revisorene når det gjelder utdanningens lengde, struktur og innhold. Også revisors etterutdanning varierer mellom norske og svenske revisorer. Videre viser studien at dysfunksjonell atferd forekommer både blant de norske og svenske revisorene. Selv om forekomsten varierer mellom de to landene kan man ikke på bakgrunn av studiens resultater si noe om hvilket land som har høyest revisjonskvalitet. Studiens resultater gir grunnlag for å konkludere med at utdanning generelt påvirker revisors dysfunksjonelle atferd. Således kan revisors utdanning få konsekvenser for revisjonskvalitet. Lengden på revisors formelle utdanning vil ikke nødvendigvis være avgjørende for revisors dysfunksjonelle atferd, men omfanget av den kontinuerlige etterutdanningen – både generelt og innen etikk – vil påvirke revisors atferd og derigjennom revisjonskvalitet. Avslutningsvis vil også opplevd relevans av revisjons- og etikkundervisning under revisors utdanning påvirke revisors atferd og derigjennom kvaliteten på revisjonsarbeidet.