Innføring av husleie i Forsvaret - suksess, fiasko eller litt av begge deler?

Abstract

Formålet med min masteroppgave var å se nærmere på om noen av de forutsetninger som lå til grunn for innføring av husleie i Forsvaret er oppfylt og om de er samsvarende med konsekvensene. Hvis det er manglende måloppnåelse, se på hva dette skyldes og foreslå eventuelle forbedringer. Omfanget av eiendomsreformen i forsvaresektoren er foreløpig unik i offentlig sektor, og nøkkelen til reformen har vært innføringen av husleiemodellen. For Forsvaret satte Stortinget konkrete mål og frister for eiendomsreduksjonen. I tillegg ble sektoren gitt føringer ved at Forsvaret selv ikke skulle eie eiendom, men utelukkende leie nødvendig areal av Forsvarsbygg til en kostnadsdekkende husleie. Denne husleien er finansiert innenfor forsvarsbudsjettets totalramme. For Forsvaret vil altså kostnadsnivået på eiendomssiden ha en direkte påvirkning på de disponible midlene til operative formål. Slik ble den økonomiske gevinsten ved eiendomsrasjonaliseringen tydeliggjort for Forsvaret. Samlet sett kan det konkluderes med at innføringen av husleie i Forsvaret har være en suksess. Oppgaven viser at husleieordningen har ført til besparelser, og at inntektene fra avhendingen har bidratt til at eieren har fått tilbakeført store verdier. Disse økonomiske verdiene var ikke sentral i noe av det materiale som lå til grunn for beslutningen om å innføre husleiemodellen, og kan derfor oppfattes som å være en ekstragevinst i tillegg til de andre positive økonomiske effektene. Oppgaven viser også at innføring av en husleiemodell har vært et kraftig incitament for å redusere arealmengden. Både som informasjonskilde for å vise størrelsen på porteføljen, og for å synliggjøre de faktiske utgiftene har modellen fungert som antatt. Den teoretiske gjennomgangen viser at det ved innføring av en husleiemodell må tas i betraktning at effektene vil kommer over tid. I forsvarssektoren ble det forutsatt at effektene skulle komme samtidig som modellen ble innført. Dette har også skjedd noe jeg mener kan tilskrives at Forsvaret i sin grunnholdning er basert på en hierarkisk struktur og ordreaksept. Dette har nok medført at det er lettere enn ellers i offentlig sektor å presse gjennom en såpass stor reform som innføring av husleie faktisk er. Når det gjelder spørsmålet om det er mulig å få til gode lokale incitament for å redusere arealbehovet er det gitt et entydig svar. Det er tydelig at det kun er penger som virker som incitament, og da i form av pisk. Sammenhengen mindre penger - mindre areal, oppgis å være det mest kraftfulle incitament. Oppgaven viser også at modellen ikke er fullkommen, det er særlig på informasjonssiden det synes å være til dels svært divergerende oppfatning av hva de ulike aktørene kan forvente av hverandre. Rolleforståelsen er det i stor grad på plass, mens rolleaksepten synes å være ganske lav. Tiltak rettet inn mot å øke rolleaksepten vil nok i stor grad avhjelpe de divergenser som oppgaven påpeker.