Landbruksmegling

Abstract

Studiet er gjennomført med hensikt på å finne ut kva faktorar og utfordringar ved landbruksmekling og mekling generelt ein mekar i distriktet må kunne handtere i forhold til ein meklar i by. For å svare på problemstillinga har eg nytta sekundærdata som fagbøker, tidlegare forelesingar og relevante internettsider samt nytta min eigen opparbeidd kunnskap gjennom tre års studiar på eigedomsmekling, til å foreta dokumentanalyse av temaet. Vidare har eg føretatt kvalitative intervju av to bønder som har lang erfaring med gardsdrift og som tidlegare har kjøpt/overtatt og seld gard. Og to meklarar som har lang erfaring med sal av landbrukseigedommar. Eg har funne ut at som eigedomsmeklar i distriktet møter ein på ei lang rekke lovar og reglar som må kunne handterast for å kunne utføre oppdrag i samsvar med god meklarskikk med omsorg for begge partars interesser jf. Emgll § 6-3, og for å kunne syta for at omsetnad av fast eigedom skjer på ein sikker, ordna og effektiv måte jf. Emgll § 1-1. Sentralt er landbruksmeklinga som står for den største skilnaden mellom distrikt og by, og den typen oppdrag som inneheld flest faktorar som er relevante for ein eigedomsmeklar som har sin marknad i distriktet. «eiendomslovgivningen for landbruket, herunder odelsloven, konsesjonsloven og jordloven inneholder sentrale virkemidler i eiendoms- og bosettingspolitikken. Sammen med de øvrige virkemidlene i landbrukspolitikken, har lovgivningen hatt betydning for utviklingen av den eiendoms- og bruksstrukturen vi har i dag.». (Landbruksmeldinga s. 257). Vidare har eg funne ut at det generelt for bustader i distriktet er vanskelegare å prissette dei som fylgje av ei lågare mengd bustader. Plan og bygningslova kan også spele ei større rolle ved omsetnad av bustader, då dei offentlege reguleringane oftare vernar om naturen i distrikta.