Show simple item record

dc.contributor.advisorOlsen, Bentnb_NO
dc.contributor.authorDahl, Hannenb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:39:08Z
dc.date.available2014-12-19T14:39:08Z
dc.date.created2012-11-13nb_NO
dc.date.issued2012nb_NO
dc.identifier567436nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/269671
dc.description.abstractI denne oppgaven er forskjeller i treningsvaner mellom majoritetselever og minoritetselever hovedfokus. I tillegg blir sosiale skillelinjer vurdert som en mulig faktor for elevenes valg av idrettsaktivitet. Dette skjer ut ifra følgende problemstilling: Hvilke forskjeller er det på minoritetselever og majoritetselever når det kommer til valg av idrett, treningsvaner og fritidsaktiviteter? Kan dette ses i forhold til sosiale klasseskiller? Oppgavens teoretiske bakteppe bygger på Bourdieus teori om habitus og kapital. Bourdieu benytter seg av kapital, kulturell-, økonomisk- eller sosial-, for å kunne karakterisere forskjeller i samfunnet. Kapital er en ressurs som er fordelt ulikt mellom familier og er med på å definere avstand og forskjeller i det sosiale hierarki. Utdannelse, akademiske grader, sosial anseelse og innflytelsesrikt arbeid er eksempler på slik kapital (Esmark, 2006). I samfunnet finner man klassifikasjonssystemer som på et symbolsk plan fungerer som en ramme for den enkeltes handlinger, adferd, tanker, vurderinger og følelser (Wacquant, 1996). Bourdieu (1995) deler opp disse klassene i tre: den dominerende klassen (borgerskapet), middelklassen (småborgerskapet) og den dominerte klassen (arbeiderklassen). Disse klassene har utviklet ulike klassemessige identiteter og verdimønster, habitus. Dette har skjedd gjennom oppveksten (Bourdieu, 1995), og kan være med på å bestemme hvilken idrett elevene velger å drive med. Hovedfunnene i oppgaven er at organisert trening henger sammen med andel kulturell kapital. Jo høyere utdannelse foreldrene har, jo flere elever driver med organisert trening. Det ble også påvist en sammenheng mellom kulturell kapital og styrketrening, da det viste seg at jo mindre kulturell kapital, jo større andel driver med styrketrening. Dette kan ses i forhold til klassene, da de lavere klassene (arbeiderklassen) ofte velger idretter som viser rå styrke og kraft, i motsetning til borgerskapet som heller velger mer estetiske idretter hvor målet er sunnhet og helse. Det er forskjeller på minoritetselevene og majoritetselevene når det kommer til valg av idrettsaktivitet. Majoritetselevene er i større grad aktive i idrettslag, mens minoritetselevene oftere trener på egenhånd.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk instituttnb_NO
dc.subjectSocial and Behavioural Science, Lawen_GB
dc.titleTrening, etnisitet og sosial bakgrunnnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk instituttnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record