Når lokalsamfunnet bygger minimumsløsninger for gang og sykkelveger

Abstract

Enkelte steder har en valgt å gjennomføre mindre utbyggingsprosjekter av gang- og sykkelveger uten bruk av reguleringsplan og planverktøyene i Plan- og bygningsloven. Dette fører til en forenkling av og en raskere planprosess. Prosjektene er ofte utført i samarbeid mellom grunneiere, kommune og Statens vegvesen.

Oppgaven omfatter en gjennomgang av fire slike gang og sykkelvegprosjekter. De er alle bygd på kort tid, uten reguleringsplan og til en svært lav investeringskostnad. Oppgaven beskriver hvordan prosjektene oppstår, hvilken planleggingskvalitet som ligger bak og hvilken teknisk kvalitet de ferdige anleggene har. Det er utført tellinger av gående og syklende og hentet inn opplysninger om kostnader og nytte. De viktigste erfaringer fra prosjektene kan være nyttig dersom lignende utbygging vurderes i framtiden.

Alle prosjektene utløses på grunn av et sterkt lokalt engasjement om trafikksikkerhet. Kravet til reguleringsplan unngås ved å definere tiltaket som midlertidig eller fordi kommunen ikke følger opp kravene. Planleggingen av prosjektene er ikke i tråd med plan og bygningsloven. En slik planlegging sikrer ikke medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Konsekvensene for miljø og samfunn vil være ukjent. Planleggingen tar ikke hensyn til omdisponering av dyrket/dyrkbar jord.

Grunnervervet baserer seg på frivillig avståelse av grunn med eller uten vederlag. Dette er i noen tilfeller til hinder for prosjektene, det setter også grunneierne i et uvant dilemma i en slik sammenheng.

De viktigste erfaringer er prosjektenes mangel på dokumentasjon om eiendomsforhold og vegens oppbygging og usikkerhet/misforståelser vedr. vegholderansvar. Tiltakene legger også føringer for fremtidig utbygging.

Prosjektene oppnår en så lav investeringskostnaden at det samfunnsøkonomisk sett kan lønne seg å bygge på denne måten og forvente høyere drift og vedlikeholdskostnader.

Oppgaven konkluderer med at dersom prosjekter av en denne typen skal gjentas i fremtiden må kravet om byggesøknad overholdes og kommunen bør stå som både byggherre og vegholder i ettertid. Et frivillig grunnerverv bør skje mot vederlag.