Show simple item record

dc.contributor.advisorHansen, Geir K.
dc.contributor.authorOlsen, Andreas
dc.date.accessioned2017-11-03T09:04:09Z
dc.date.available2017-11-03T09:04:09Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2463888
dc.description.abstractFormålet med oppgaven er å bidra med empirisk forskning om utforming av støtterom i aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Forskningen skal brukes i FoU-prosjektet SMAP, som har som mål å lage en sertifisering av smarte, attraktive og produktive arbeidsplasser. Studien avgrenses til de fysiske faktorene ved bygget som kan påvirke bruken av rommene. Det er ikke diskutert IKT, kulturelle eller organisatoriske faktorer. Problemstillingen er «Hvordan utformer vi gode støtterom for aktivitetsbaserte arbeidsplasser?». Følgende forskningsspørsmål blir undersøkt i oppgaven, for å svare på problemstillingen: 1. Hvilket behov skal dekkes av støtterom i aktivitetsbaserte arbeidsplasser? 2. Hvilke planmessige og bygningstekniske faktorer påvirker bruken av støtterommene? Teoridelen omhandler ulike trender som kan påvirke behovet for støtterom, og hvilke funksjoner støtterommene skal oppfylle i aktivitetsbaserte arbeidsplasskonsept. Litteraturen gir oss flere faktorer som bør påvirke bruken, og i tillegg har lovverk, forskrifter og standarder noen formalkrav for hvordan disse faktorene skal hensyntas i utformingen av støtterommene. For å undersøke og utfordre funnene i litteraturdelen er det gjennomført en casestudie hos PwC Bergen, samt en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse. Den kvalitative undersøkelsen er et dybdeintervju med PwCs ansvarlige for utformingen av bygget, og et kort intervju med ansvarlig arkitekt. I tillegg er det gjennomført en gåtur i lokalene med kontinuerlig intervju av brukerne av lokalet for å undersøke de ulike faktorenes påvirkning på bruken. Den kvantitative studien var en spørreundersøkelse blant de ansatte, som undersøker bruken av de ulike rommene, og hvordan de vektlegger de ulike faktorene. Resultatene fra undersøkelsen er sammenlignet med litteraturen i diskusjonskapittelet for å se nærmere på hvilke rom som er å anbefale, og hvilke faktorer det bør fokuseres særskilt på, ut over lovgitte krav og anbefalinger. Litteraturen og funnene i undersøkelsene i casen gir følgende fire anbefalinger for utforming av støtterom/møterom: (1) Hybridrom i umiddelbar nærheten til arbeidssonene Funn i casen kan tyde på at det bør bygges en hybridversjon mellom telefonrom og cellekontor, med størrelsen og beliggenhet til telefonrom, og innredning til et enkelt cellekontor. Rommets primæroppgave er å sørge for mulighet til isolasjon fra arbeidsplassen ved impulsivt behov. Dette gjelder for telefonsamtaler, skypemøter, diskusjoner mellom kollegaer, og ønske om konsentrasjon. Funnene i casen tilsier at det bør føres opp cirka ett rom per 8. ansatt. (2) Støtterom for 2-5 personer Egne områder ment for ulike møteaktiviteter for ulikt antall deltagere er sentralt i ABW. Både litteraturen og caseundersøkelsen viser et stort behov for rom med plass til 2-5 personer, for aktiviteter som videokonferanser, brainstorming, problemløsing i gruppe, diskusjoner og planlegging. Rommene kan være av ulik karakter, som ett rom for pararbeid og ett rom for gruppearbeid. Beregninger gjort ut ifra bruken i PwC antyder at det bør bygges ett slikt rom per 6. ansatt, med en 60/40 fordeling til prosjektrom for pararbeid. (3) Støtterom for 5-10 personer Disse brukes primært til eksterne møter i denne casen. Hyppigheten og varigheten av denne møteaktiviteten er relativt lav totalt sett. I denne casen ser vi at dekningsgraden på rommene kan være ett rom per 40/50 ansatte, kontra nåværende situasjon med ett rom per 22. ansatt. (4) Konferanserom og rom med plass til 10+ bør ikke føres opp med mindre selskapets strategi og/eller arbeidsmønster krever denne typen rom, og det er uansett tilfelle viktig å være bevisst på kostnadsbildet ved valget. Av de planmessige og bygningstekniske faktorene gjennomgått i caseundersøkelsen samsvarer de fleste godt med krav og anbefalinger satt i eksisterende lover, forskrifter og veiledere, men litteraturen og funnene i undersøkelsene i casen belyser tre viktige faktorer: (1) Lydisolering Isolering av lyd til og fra de ulike rommene er en viktig faktor. De små rommene kan eliminere mye av støyen som oppleves rundt arbeidsområdene, og rommene for møteaktivitet setter krav til konfidensialitet og et rolig arbeidsmiljø. (2) Rommets generalitet Generaliteten i rommet ser ut til å være en avgjørende faktor for hvor hyppig et rom blir brukt. Høy grad av generalitet fører til flere bruksmuligheter for rommene. Dersom rommet tjener et mangfold av bruksområder vil det også tilfredsstille flere behov og dermed bli brukt hyppigere. Dette sørger for god arealeffektivitet og kan føre til lavere byggekostnader. (3) Beliggenhet, for de små rommene Beliggenheten er en avgjørende faktor for bruken av de små rommene. Rommen skal brukes på impuls, og bruken avhenger fult og helt på at rommenes beliggenhet er i umiddelbar nærhet av arbeidsplassen. Oppgaven hadde som mål å identifisere hvordan vi utformer gode støtterom for aktivitetsbaserte arbeidsplasser, og selv om resultatene fra denne casen ikke nødvendigvis kan generaliseres, er det avdekket interessante funn som belyser viktige elementer innenfor feltet, og som jeg håper kan bidra til økt kunnskap.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.subjectEiendomsutvikling og -forvaltningnb_NO
dc.titleGode støtterom for aktivitetsbaserte arbeidplassernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Teknologi: 500::Bygningsfag: 530::Arkitektur og bygningsteknologi: 531nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record