Recent Submissions

  • Tid for knoppskyting bestemmes i frøet 

    Kvaalen, Harald; Johnsen, Øystein (Glimt fra Skog og landskap;01/08, Others, 2008)
    En endring i det globale klimaet vil sannsynligvis føre til en endring i plantenes geografiske utbredelse. Dette vil igjen være en ufordring for plantenes ”evolusjonære muligheter”. Flere av bartreartene blir ikke kjønnsmodne ...
  • Kalking i furuskog gjenspeiles i sopp 35 år senere 

    Børja, Isabella; Nilsen, Petter (Glimt fra Skog og landskap;07/08, Others, 2008)
  • Juletrær – en næring med eksportpotensial 

    Skage, Jan-Ole; Haugse, Steinar; Øyen, Bernt-Håvard (Glimt fra Skog og landskap;10/08, Others, 2008)
    Eksporten av juletrær fra Norge er økende, fra ca 3 000 trær i 2006 til ca 70 000 trær i 2008. Tyskland, England, Nederland, Frankrike og Sverige er viktige nye markeder. I dag er det et underskudd av edelgran på det ...
  • Viktige arealer for biologisk mangfold og vitenskapen bak 

    Sætersdal, Magne; Gjerde, Ivar; Blom, Hans H. (Glimt fra Skog og landskap;09/08, Others, 2008)
    Siden 2001 har det så langt blitt utført miljøregistreringer i forbindelse med skogbruksplanlegging på ca. 65 prosent av alt produktivt skogareal i Norge. Registreringene gjøres etter en metodikk som ble utviklet i prosjektet ...
  • Utmarksbeite - kvalitet og kapasitet 

    Rekdal, Yngve (Glimt fra Skog og landskap;08/08, Others, 2008)
    Utmarksbeite er eit viktig grunnlag for norsk landbruk. I alt blir 2 millionar sau, 230 000 storfe og 60 000 geit sleppt i utmark. Til saman blir det hausta fôr til ein verdi av nesten 1 milliard kroner kvart år. Om lag ...
  • Gjengroing i reiselivets landskap 

    Bryn, Anders; Debella-Gilo, Misganu (Glimt fra Skog og landskap;03/08, Others, 2008)
    Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges ...
  • Rotkjuke - på godt og vondt 

    Fossdal, Carl Gunnar; Hietala, Ari Mikko; Solheim, Halvor (Glimt fra Skog og landskap;05/08, Others, 2008)
    Rotkjuke er en skadesopp, og et stort problem i europeiske skoger. Den angriper 20 prosent av grantrærne og frigjør derfor mye CO2. Kunnskap om rotkjukas nedbrytingsprosesser kan imidlertid tenkes brukt til å lage biodrivstoff ...
  • Furu fra sør lar seg lettere impregnere 

    Larnøy, Erik; Lande, Stig (Glimt fra Skog og landskap;06/08, Others, 2008)
    Forskere ved Skog og landskap og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har, sammen med industrien, oppdaget at det er variasjoner i opptak av impregneringsvæske ved trykkimpregnering. Dette skyldes til dels ...
  • Måling av råte i stående trær 

    Flæte, Per Otto; Alfredsen, Gry (Glimt fra Skog og landskap;02/08, Others, 2008)
    Ved hjelp av elektriske signaler måler den nyutviklete råtedetektoren Rotfinder, rotråte i stående grantrær. Målingene er hurtige og ikkedestruktive. Treets elek triske egenskaper forandres ved angrep av råte. Metallioner ...
  • Tilbakeblikk - dokumentasjon av norske landskap i endring 

    Puschmann, Oskar; Dramstad, Wenche (Glimt fra Skog og landskap;08/09, Research report, 2009)
    Norge var blant de første landene som underskrev den europeiske landskapskonvensjonen, og det første landet til å ratifisere eller godkjenne den. Konvensjonen slår fast at alle typer landskap er viktige for enkeltmenneskene, ...
  • Fjelledelgran – viktig med norsk foredlet frø til juletrær 

    Skage, Jan-Ole; Haugse, Steinar; Johnskås, Odd Ragnar; Øyen, Bernt-Håvard (Glimt fra Skog og landskap;10/09, Research report, 2009)
    Det plantes årlig om lag 60 millioner juletrær av edelgran i Europa, hvorav hovedtyngden er av arten nordmannsedelgran. De siste årene har forskere i Europa og Nord-Amerika vurdert juletrepotensialet til et stort antall ...
  • Tredrepende barkbiller i Europa og Nord-Amerika - Hva om de møtes på samme kontinent? 

    Økland, Bjørn Inge (Glimt fra Skog og landskap;06/09, Research report, 2009)
    Det er granbarkbillen (Ips typographus) som står for de største barkbilleutbruddene i Europa. For tiden har den omfattende utbrudd i Slovakia, og de siste utbruddene i Sør-Norge på 1970-tallet påførte næringen et tap i ...
  • Økologiske konsekvenser av hogstavfall til bioenergi 

    Hanssen, Kjersti Holt; Clarke, Nicholas (Glimt fra Skog og landskap;03/09, Research report, 2009)
    Regjeringen har som mål å øke bruken av bioenergi med 14 TWh innen 2020, altså omtrent en dobling av dagens nivå. Hogstavfall er en viktig ressurs for å nå dette målet. Men et intensivt uttak av hogstavfall kan påvirke ...
  • Granas historie kartlagt ved DNA analyser 

    Tollefsrud, Mari Mette; Johnsen, Øystein; Skrøppa, Tore (Glimt fra Skog og landskap;01/09, Research report, 2009)
    Informasjon om en arts genetiske variasjon og hvordan variasjonen er geografisk fordelt kan si mye om artens historie. Under istiden vokste grana i sørlige områder i Russland og i fjellområder i Mellom- og Sør-Europa, i ...
  • Gruppevise frøtrestillinger - effekter på foryngelse og tilvekst 

    Martinsen, Espen; Dufseth, Håvard; Granhus, Aksel; Frank, Jon Anders (Glimt fra Skog og landskap;09/09, Research report, 2009)
    Dagens prognoser tilsier at framtidas klima vil bli preget av flere døgn med ekstreme nedbørsmengder og med sterk vind. En slik utvikling kan bety at vindfelling av frøtrær blir et økende problem ved naturlig foryngelse ...
  • Landskapsvern og landskapsbruk 

    Dramstad, Wenche; Fjellstad, Wendy Jane (Glimt fra Skog og landskap;05/09, Research report, 2009)
    Jordbrukslandskapet har mange funksjoner. Det er her mat produseres, men det er også en arena for friluftsliv og rekreasjon, og levested for mange dyr og planter. Mange jordbrukslandskap er også kulturbærere, ved at de for ...
  • Høsttemperaturen påvirker knoppbryting neste vår 

    Søgaard, Gunnhild; Johnsen, Øystein; Granhus, Aksel (Glimt fra Skog og landskap;04/09, Research report, 2009)
    Trærne våre er tilpasset de lokale forholdene der de vokser, og vekstsesongen avpasses etter temperatur og daglengde på voksestedet. Dette kan gjøre dem sårbare ovenfor raske klimaendringer. Tidligere studier har vist at ...
  • Eik - viktige levesteder for lav 

    Bratli, Harald; Blom, Hans H. (Glimt fra Skog og landskap;02/09, Research report, 2009)
    Eik er trolig det treslaget i Skandinavia som er levested for flest arter og det er særlig insekter, moser, sopp og lav som lever på eller av eik. Opp mot 1500 arter antas å være funnet på eik. Mange av disse artene kan ...
  • Økosystemers universelle følsomhet 

    Lange, Holger (Glimt fra Skog og landskap;08/10, Others, 2010)
    Skogøkosystemer binder karbon fra atmosfæren via fotosyntesen, men frigjør også karbon gjennom respirasjon. Nye beregninger viser hvor mye temperaturen påvirker denne balansen. Vi finner en nesten universell sammenheng ...
  • Fra juletreets historie 

    Skåtøy, Berit Skoglund (Glimt fra Skog og landskap;11/10, Others, 2010)
    Bruk av juletre, slik vi kjenner det i dag, mener man skriver seg fra Sørvest-Tyskland, fra tidlig på 1500-tallet. Andre kilder hevder at det første juletreet skulle stamme fra Riga i 1510 – og dermed faktisk ha 500 ...

View more