Stipendiatprosjekt: Prestasjonspsykologi i kunstkontekst (2017-)
Gjennom kunstnerisk utforskning vil jeg i dette prosjektet se på i hvilken grad prestasjonspsykologi kan bidra til styrke kunstnerisk ytelse generelt og sceniske prestasjoner spesielt. Jeg vil forsøke å komme nærmere et svar på om prestasjonspsykologi kan tjene som redskap for kunstnerisk utvikling, fordypning og nyskapning. Målsetningen er å utvikle en metodikk som oppleves anvendbar for kunstnere innen ulike disipliner.
Prestasjonspsykologi er viet liten oppmerksomhet i kunstfeltet. Dette til tross for at mange kunstnere opplever at prestasjonsangst og forventningspress fortrenger skaperkraft og kreativitet, noe jeg selv har erfaring med etter mange år på scenen knyttet til teater og opera. Gjennom Den Norske Operas samarbeid med Olympiatoppen har jeg imidlertid innsett at idrettsspesifikk erfaring ikke uten videre lar seg overføre til kunstfeltet. Hvis man ukritisk adopterer prestasjonspsykologiske metoder fra andre miljøer, ender man fort opp med klisjeer fra selvhjelpsindustrien eller stereotype suksessformler fra næringslivet. Å koble prestasjonspsykologi til kunstfeltet er problematisk på flere måter. Man må avklare hvordan prestasjon defineres innenfor ulike kunstfag og på hvilke områder prestasjonsbegrepet føles relevant for den enkelte kunstner. Begrepet må relateres til kunstnerisk erfaring, kjernekompetanse, praksis og utviklingsarbeid. I prosjektet vil prestasjonspsykologiske perspektiv kobles til blant annet Stanislavskijs improvisasjonsmetoder og Mihaly Csikszentmihalyi kreativitets-teorier. Ved hjelp av utvalgte kunstnere fra ulike fagfelt samt en ressursgruppe bestående av ledere og utøvere fra det norske toppidrettsmiljøet med kompetanse på idrettspsykologi vil jeg gjøre kunstneriske utforskninger som munner ut i en sluttforestilling.
Forskningsprosjektet vil være prosessorientert og resultatet av utforskningen vil bli eksponert og utprøvd i sluttforestillingen Skapende Galskap. Med utgangspunkt i blant annet Stanislavskijs teorier om den bevisste vei til det ubevisste og ulike kreativitetsteorier vil jeg sammen med ressursgruppene gjøre improvisasjoner og performative tematiseringer av spontan skaperkraft og skapende galskap. Forestillingen bygges rundt monodramaet Eight songs for a mad king av Maxwell Davies, et verk som spenner vokalt over fem oktaver og er nesten umulig å realisere fullt ut, dramatisk og vokalt. Vi vil anvende erfaringer og metoder utviklet under prosjektperioden for å komme dypere inn i verket og få hjelp til å møte de ekstreme teatermessige og vokale utfordringene som ligger her. I tillegg går vi i dialog med dette verket gjennom improviseringer rundt sitater fra operalitteraturen, teaterscenen, billedkunsten og dans som tematiserer kreativitet og galskap. Med utgangspunkt i en skreven refleksjon vil jeg oppsummere erfaringer og kunstneriske innsikter relatert til prosjektets problemstilling som har fremkommet gjennom prosjektarbeidet.