Show simple item record

dc.contributor.authorBusterud, Guronb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T13:09:56Z
dc.date.available2014-12-19T13:09:56Z
dc.date.created2014-07-29nb_NO
dc.date.issued2014nb_NO
dc.identifier735595nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-326-0198-1 (trykt utg.)nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-326-0199-8 (elektr. utg.)nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/244326
dc.description.abstractDen underliggende grammatiske kompetansen til voksne som lærer norsk som andrespråk er i stor grad skjult for oss, men nye metoder gjør det i dag mulig å undersøke denne kompetansen. Denne avhandlingen presenterer en studie av den grammatiske kompetansen hos utlendinger som lærer seg norsk i voksen alder. Tema for avhandlingen er tilegning av anaforene seg og seg selv, og hvordan de bindes av andre elementer i samme setning, et hittil uutforsket område. De fleste førstespråkstalere av norsk er enige i at seg selv viser tilbake til Marit i setningen Per tror at Marit misliker seg selv, til tross for at de færreste kan gjøre rede for regelen. I språkopplæring av andrespråksinnlærere er dette et tema som vanligvis ikke dekkes. Kunnskapen om disse konstruksjonene og tolkningen(e) av dem er dermed mest sannsynlig ubevisst hos både førstespråks- og andrespråkstalere, og innsikt i dette systemet kan gi ytterligere innsikt i hvordan menneskets medfødte språkevne fungerer. Deltakerne i studien har henholdsvis engelsk, russisk og kinesisk som morsmål, og datagrunnlaget er samlet inn gjennom eksperimentell metode. Studiens primære forskningsspørsmål dreier seg om hvordan voksne innlærere tilegner seg et bindingssystem som er ulikt systemet i førstespråket, om det er førstespråksbaserte forskjeller mellom innlærergruppene, om det foregår transfer (overføring) fra førstespråket og/eller andrespråk, samt hvilken rolle den medfødte universalgrammatikken spiller i tilegningen. Studien bidrar med innsikter som er med på å øke vår forståelse av hvordan menneskets medfødte, mentale grammatikk fungerer. Tidligere studier har vist at andrespråksinnlærere har et bestemt bindingsmønster, kalt tempus–infinitiv-asymmetrien. I denne avhandlingen er den grammatiske kategorien finitthet sentral i analysen av tempus–infinitiv-asymmetrien. Finitthet er et viktig element i norsk setningssyntaks, og denne studien tyder på at det er vanskeligere å tilegne seg denne grammatiske kategorien i et andrespråk hvis du ikke har den i førstespråket. Dette funnet er viktig i diskusjonen om kritisk periode for språktilegning, altså at enkelte grammatiske trekk kan være vanskelig, om ikke umulig å tilegne seg etter pubertetsalder. Studiens funn gir også dypere innsikt i hvilken rolle førstespråket og tidligere tilegnede andrespråk spiller i andrespråk- og tredjespråksinnlæring. Resultatene tyder på at grammatisk struktur overføres fra førstespråket, heller enn fra andrespråk(et).nb_NO
dc.description.abstractThe grammatical competence of adults acquiring Norwegian as a second language is generally inaccessible, but new methodologies makes it possible to investigate this competence. This thesis presents a study of the grammatical competence of foreigners acquiring Norwegian as adults. The theme is acquisition of the anaphors seg and seg selv, and how they are bund by other elements within the same sentence, hitherto an unexplored area.  Most first language speakers of Norwegian agree that seg selv refers to Marit in the sentence Per tror at Marit misliker seg selv, despite the fact that very few can account for this rule. This subject is usually not covered in foreign language teaching. Knowledge of these constructions and their interpretation is probably beyond conscious observation for both first and second language speakers, and insight into this system may give further insight into the innate language capacity of humans. The participants in this study have respectively English, Russian and Chinese as their first language and the data has been collected through experimental methods. The primary research questions concern how adults acquire a binding system differing from the system in their first language, whether there are differences based on first language background, transfer from the first language and/or the second language(s), and the role of the Universal grammar. Insights from this study increase our knowledge of the workings of human's innate, mental grammar. Earlier studies have revealed a certain binding pattern called the tensed–infinitive asymmetry among second language learners. The grammatical category finiteness is central in the analysis of the tensed–infinitive asymmetry in this thesis. Finiteness is a central element in the syntax of Norwegian, and it seems to be more difficult to acquire this category in a second language if it is absent in the grammar of your first language. This is crucial to the discussion of critical period in language acquisition, i.e. that some grammatical features are difficult, if not impossible to acquire after puberty. These findings give deeper insight into the roles of first language and earlier acquired second languages in second and third language acquisition. The results of this study indicate that grammatical structure is transferred form the first language, rather than from the second language(s).nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNTNU-trykknb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2014:138nb_NO
dc.titleAnaforiske bindingskonstruksjoneri norsk som andrespråknb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Institutt for språk og litteraturnb_NO
dc.description.degreePhD i språkvitenskapnb_NO
dc.description.degreePhD in Language and Linguisticsen_GB


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record