Nye registreringer

  • Østersurt (Mertensia maritima L.) - en arktisk strandplante med et navn som beskriver smaken 

    Dragland, Steinar; Skarpaas, Olav (Bioforsk TEMA;1(27) 2006, Research report, 2006)
    Østersurt, oyster plant eller oyster leaf, - bare navnet kan sette i gang produksjonen av fordøyelsesvæsker i munn og mage. De saftige blågrønne bladene hevdes å smake som østers, og det skiller produktet fra de andre ...
  • Organic Eprints – database for forskning innen økologisk landbruk 

    Holten, Jon Magne; Løes, Anne-Kristin (Bioforsk TEMA;1(2) 2006, Research report, 2006)
    Organic Eprints er en internasjonal database hvor forskning innen økologisk landbruk og økologiske matvaresystemer gjøres synlig og søkbart. Søk etter artikler, prosjekter, program og forskningsinstitutt. Legg inn egne ...
  • Oljeproduserende vekster: Matolje for helsen din. En litteraturoversikt 

    Svendsen, Sølvi (Bioforsk rapport;1(44) 2006, Research report, 2006)
    Nordmenn bruker stadig mer olje i matlagingen. Likevel konsumerer vi i Norge om lag en liter olje per person per år, mens i Italia er forbruket på om lag sju liter. Den stigende interessen for matoljer skyldes helsegevinsten, ...
  • Jatropha and Moringa: Two tropical multipurpose trees with potentials 

    Jeng, Alhaji S. (Bioforsk TEMA;1(3) 2006, Research report, 2006)
    Jatropha and Moringa are tropical tree species with multifarious beneficial uses. They are considered to have potentials of contributing to the socioeconomic development of Sub-Saharan Africa through renewable energy ...
  • Variasjoner i konsentrasjonen av antioksid-anter i fem viltvoksende plantearter høstet i fem distrikt fra sør til nord i Norge i 2005 

    Dragland, Steinar; Blomhoff, Rune (Bioforsk TEMA;1(46) 2006, Research report, 2006)
    Det er tidligere publisert undersøkelser av antioksidanter i norske planteprodukt (Halvorsen et al. 2002, Dragland et al. 2003), men det har ikke tidligere blitt utført analyser på samme planteart hentet fra ulike distrikt ...
  • Økologisk landbruk og biologisk mangfold 

    Serikstad, Grete Lene (Bioforsk TEMA;2(17) 2007, Research report, 2007)
    Bruk og utforming av jordbrukslandskapet påvirker det biologiske mangfoldet. Driftsformen har betydning for planter, dyr og fugler, både direkte og indirekte. Bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler og lettløselig ...
  • Nitrogenfjerning i konstruerte våtmarker og filterbedanlegg – utslipp av drivhusgassene N2O og CH4 

    Søvik, Anne Kristine (Bioforsk TEMA;2(21) 2007, Research report, 2007)
    De biologiske prosessene som fjerner nitrogen og karbon i naturbaserte rensesystemer som konstruerte våtmarker og filterbedanlegg kan også produsere drivhusgassene lystgass (N2O) og metan (CH4). Målinger av gassflukser i ...
  • Økologisk gulrot – sprø vitaminbombe! 

    Serikstad, Grete Lene (Bioforsk TEMA;2(7) 2007, Research report, 2007)
    Økologiske gulrøtter dyrkes uten lettløselig kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. De gjødsles med kompost, husdyrgjødsel og grønngjødsel. Forebyggende tiltak og fiberduk over plantene brukes for å unngå skade ...
  • Økologisk matproduksjon – energiforbruk 

    Serikstad, Grete Lene (Bioforsk TEMA;2(16) 2007, Research report, 2007)
    Energibruk bør inngå i vurdering av landbrukets miljøprofil. Minst mulig bruk av fossile energikilder er et mål i økologisk landbruk. Undersøkelser viser lavere energiforbruk i økologisk drift sammenlignet med konvensjonelt ...
  • Økologisk melk og meieriprodukter 

    Serikstad, Grete Lene (Bioforsk TEMA;2(8) 2007, Research report, 2007)
    Økologisk melk, rømme, ost og smør kommer fra kyr på økologiske gårder. Melka hentes og håndteres atskilt fra vanlig melk på meieriet, og emballasjen merkes med Ø-merket for at du som forbruker skal finne produktene i butikken.
  • Økologiske epler – sunt og godt! 

    Serikstad, Grete Lene (Bioforsk TEMA;2(6) 2007, Research report, 2007)
    Økologiske epler dyrkes uten bruk av lettløselig kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Slike epler har et høyt innhold av vitaminer og antioksidanter. Epler med Ømerke er ikke vokset. Mange mener at de smaker ...
  • Hagens prydplanter inn på kjøkkenet? 

    Svendsen, Sølvi; Remberg, Siv Fagertun (Bioforsk TEMA;3(14) 2008, Research report, 2008)
    I dagens villahager og parker er det en helt annen sammensetning av planter enn for bare noen tiår siden. I villahagen på 60-tallet var det vanlig å dyrke bær for safting og sylting og frukt for lagring eller konservering ...
  • Vegetasjonssoner bidrar til renere vann i vassdrag og innsjøer 

    Søvik, Anne Kristine (Bioforsk TEMA;2(22) 2007, Research report, 2007)
    En vegetasjonssone er overgangssonen mellom dyrket mark og vassdrag. Vegetasjonssonen virker ved at avrenningen bremses. Partikler og næringsstoffer i vannet sedimenteres i sonen, bindes til jord og plantedeler eller taes ...
  • Artsbestemmelse av meitemark 

    Pommeresche, Reidun; Hansen, Sissel; Løes, Anne-Kristin (Bioforsk TEMA;2(4) 2007, Research report, 2007)
    I Norge er det funnet 19 arter meitemark. Av disse er 5-7 vanlige i dyrka jord. Ved hjelp av denne nøkkelen kan du artsbestemme voksne levende individer av de 5 vanligste artene i dyrka jord og kompost. Størrelse og farge ...
  • Økologiske produkter – spørsmål og svar 

    Serikstad, Grete Lene (Bioforsk TEMA;2(11) 2007, Research report, 2007)
    Her finner du svar på vanlige spørsmål som kundene stiller om økologiske produkter. Hva er økologisk landbruk? Hvorfor merpris? Er økologisk mat sunnere og mer miljøvennlig? Kan vi stole på kontrollen av slike produkter?
  • Økologisk mat – bra for klimaet 

    Serikstad, Grete Lene (Bioforsk TEMA;2(15) 2007, Research report, 2007)
    Bruk av økologisk mat begrunnes ofte med argumenter om bedre helse og miljø. I økologisk matproduksjon bidrar lavere energiforbruk, oppbygging av organisk materiale i jord og ingen bruk av kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske ...
  • Studer meitemark ved å grave jordprofil 

    Pommeresche, Reidun; Hansen, Sissel; Løes, Anne-Kristin; Sveistrup, Tore (Bioforsk TEMA;2(3) 2007, Research report, 2007)
    Med litt trening og kunnskap kan du se effekter av drifta på jordstruktur, rotutvikling og meitemarkens arbeid i jorda. Særlig der veksten er dårlig kan et jordprofil gi informasjon om hvor problemene ligger. Det kan være ...
  • Meitemark gir god jord 

    Pommeresche, Reidun; Hansen, Sissel; Løes, Anne-Kristin; Sveistrup, Tore (Bioforsk TEMA;2(2) 2007, Research report, 2007)
    Her er et tilbud ingen bonde vil takke nei til: En gratis medhjelper som bedrer jordstruktur og næringstilgang for plantevekst- nemlig meitemarken. Meitemark bidrar til å utvikle jordprofilet ved å grave ganger og legge ...
  • Hva er integrert plantevern? 

    Hofsvang, Trond (Bioforsk TEMA;6(11) 2011, Research report, 2011-08)
    Integrert plantevern er en overordnet strategi som tar i bruk alle teknikker som lar seg forene. Integrere på norsk betyr ”å sette sammen til et hele”. En god illustrasjon på integrert plantevern er et puslespill, der ...
  • Populære økologiske tomater 

    Pedersen, Susanne Friis (Bioforsk TEMA;6(22) 2011, Research report, 2011-12)
    Tomat er etter potet verdens mest dyrkede grønnsak. I Norge utgjør tomat den største andel av grønnsakareal i veksthus. Det konsumeres ca. 7 kg tomat i året pr person både konvensjonell og økologisk dyrket (OFG, 2011). ...

Vis flere