Recent Submissions

  • Filterbedanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) 

    Hensel, Guro Randem; Køhler, Jens Chr.; Yri, Anders (Bioforsk TEMA;2(27) 2007, Research report, 2008-01)
    Et filterbedanlegg (konstruert våtmark) er et plassbygd renseanlegg bestående av prefabrikkerte kummer og filterbasseng med tilkjørt filtermasse. Anlegget etableres i stedlige masser og består av slamavskiller, pumpekum, ...
  • Minirensesanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) 

    Hensel, Guro Randem; Yri, Anders (Bioforsk TEMA;2(26) 2007, Research report, 2008-01)
    Minirenseanlegg er i prinsippet en nedskalert utgave av store konvensjonelle renseanlegg. Minirenseanlegg er i all hovedsak prefabrikkerte anlegg som kan plasseres i kjeller, garasje eller graves ned i bakken, med eller ...
  • Separate toalettløsninger – i kombinasjon med gråvannsrenseanlegg 

    Hensel, Guro Randem; Aasen, Roald; Yri, Anders (Bioforsk TEMA;2(30) 2007, Research report, 2008-01)
    I enkelte tilfeller settes det krav til at toalettavløp og gråvann skal behandles separat. Ved bruk av biologiske filtre for gråvann eller annen type gråvannsrenseanlegg, vil det være behov for separat toalettløsning. ...
  • Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra bolig eller hytte 

    Hensel, Guro Randem; Køhler, Jens Chr.; Yri, Anders (Bioforsk TEMA;2(28) 2007, Research report, 2008-01)
    I et sandfilteranlegg renses vannet hovedsakelig biologisk ved vertikal strømning i et filter med tilkjørt filtermasse. Etter rensing samles vannet i et drenslag og ledes til resipient via inspeksjonskum med muligheter for ...
  • Slamavskiller som rensetrinn i mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) 

    Hensel, Guro Randem; Yri, Anders; Køhler, Jens Chr. (Bioforsk TEMA;2(24) 2007, Research report, 2008-01)
    I slamavskilleren holdes faste partikler og flyteslam tilbake fra avløpsvannet. En viss biologisk nedbrytning vil også foregå. Slamavskilling har stor utbredelse i Norge, hovedsaklig som forbehandling før hovedrensetrinnet. ...
  • Biologiske, avløpsfrie toaletter (biodoer) 

    Aasen, Roald; Molland, Ove (Bioforsk TEMA;1(16) 2006, Research report, 2006)
    Denne publikasjonen beskriver biologiske avløpsfrie toaletter; funksjon, fordeler og ulemper, miljømerking, valg av store eller små biodoer samt veiledning for installasjon og tips om stell vedlikehold av biodoer. Informasjonen ...
  • Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) 

    Hensel, Guro Randem; Køhler, Jens Chr.; Yri, Anders (Bioforsk TEMA;2(25) 2007, Research report, 2008-01)
    I et infiltrasjonsanlegg renses vannet via mekaniske, kjemiske og biologiske prosesser ved at avløpsvannet filtreres gjennom naturlig lagrede jordmasser. Etablering av infiltrasjonsanlegg forutsetter sandholdige jordmasser ...
  • Biologisk filter for rensing av gråvann fra bolig eller hytte 

    Hensel, Guro Randem; Køhler, Jens Chr.; Yri, Anders (Bioforsk TEMA;2(29) 2007, Research report, 2008-01)
    Gråvannsrenseanlegg med biofilter består av en vanlig slamavskiller, alternativt et slamfilter for hytter, en pumpekum eller integrert pumpesump og et biofilter som hovedrensetrinn. Vanlig slamavskiller anbefales dersom ...
  • Prøving av kamille (Matricaria recutita) 

    Børtnes, Gunhild; Mordal, Ruth (Bioforsk TEMA;4(10) 2009, Research report, 2009)
    Sortar av kamille vart prøvd ut i tre år ved Planteforsk Kise. Kamille kjem frå Middelhavsområdet. Arten er ein av dei eldste medisinplantene, men blir også brukt i kosmetikk og som te. Kamille høyrer til korgplantefamilien ...
  • Torv som strø til husdyr 

    Finnes, Odd; Uhlig, Christian (Bioforsk TEMA;4(5) 2009, Research report, 2009)
    Økt pris og mindre tilgang på flis har ført til økende interesse for å bruke torv som strø til husdyr. Torv er et godt strømateriale i følge litteratur og i følge mange husdyrholdere som har gjort egne erfaringer. En viktig ...
  • Glattbladpersille (Petroselinum crispum var. neapolitanum). Prøvedyrking 2006 

    Børtnes, Gunhild; Mordal, Ruth (Bioforsk TEMA;4(12) 2009, Research report, 2009)
    Resultata byggjer på eitt forsøksfelt på Planteforsk Kise i 2006. Resultata syner mengde tøra vare per dekar, oljeinnhald i blad og vurdering av farge, smak og lukt for tre sortar dyrka med tre nitrogengjødselnivå.
  • EUs Rammedirektiv for vann 

    Skarbøvik, Eva; Gjemlestad, Lars (Bioforsk TEMA;4(14) 2009, Research report, 2009)
    Bioforsk Jord og Miljø har bred ekspertise på Vanndirektivet. Vi rådgir forvaltningen og utfører FoU og oppdrag innen blant annet miljøovervåking, tilførselsberegninger og tiltaksanalyser. Vi har kompetanse på både ...
  • Dill (Anethum graveolens). Resultat frå prøvedyrking i tre år 

    Børtnes, Gunhild; Mordal, Ruth (Bioforsk TEMA;4(9) 2009, Research report, 2009)
    Frø, blomst og blad av dill både som frisk og tørka vare vert nytta som krydder. I 2001, 2003 og 2006 testa vi ulike sortar i dill. Det er her vist resultat for tørka blad av dill, med avling per dekar, oljeinnhold med ...
  • Store skadar på poppel 

    Talgø, Venche; Sletten, Arild; Gjærum, Halvor B.; Stensvand, Arne (Bioforsk TEMA;4(2) 2009, Research report, 2009)
    I vekstsesongen 2007 kom det inn fleire rapportar frå Oslo og omegn om poppel (Populus spp.) med visne blad og greiner. Gjennom prosjektet ”Planter for norsk klima” undersøkte vi i 2008 poppel frå fleire lokalitetar på ...
  • Været i vekstsesongen 2009 

    Hole, Halvard; Rafoss, Trond (Bioforsk TEMA;4(13) 2009, Research report, 2009)
    Dette er en kort oppsummering av været sommeren 2009 basert på data registrert ved Bioforsks klimastasjoner, supplert med noen detaljer fra klimatologiske månedsoversikter fra Meteorologisk institutt. Med vekstsesong mener ...
  • Tapsundersøkelser: Tapsårsaker hos lam på beite i Ørpen-Redalen, 2007 og 2008 

    Hansen, Inger (Bioforsk TEMA;4(8) 2009, Research report, 2009)
    Tapskartlegging ved bruk av dødsvarslere på lam i tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde i 2007 og 2008 viste at gaupe var hovedårsak til de høge lammetapene begge år. I snitt over de to forsøksårene tok gaupa 94,2 % ...
  • Phytophthora ramorum - en ny planteskadegjører i Norge 

    Herrero, Maria-Luz; Toppe, Brita (Bioforsk TEMA;4(4) 2009, Research report, 2009)
    Ramorum-greinvisning er en ny plantesykdom i Europa og Amerika forårsaket av pseudosoppen P. ramroum. Den ble oppdaget midt på 1990-tallet. Langs vestkysten av USA, fra California til Oregon, forårsaket den stor dødelighet ...
  • Phytophthora. Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde 

    Talgø, Venche; Herrero, Maria-Luz; Brurberg, May Bente; Stensvand, Arne (Bioforsk TEMA;5(20) 2010, Research report, 2010)
    Det fins mange ulike artar av Phytophthora, men felles for dei er at dei er svært skadelege for plantene dei angrip. Phytophthora spreier seg til stadig nye område i verda, og dette skuldast den omfattande internasjonale ...
  • Plantevernmidler i vann – Miljørisiko 

    Lode, Olav; Stenrød, Marianne; Holen, Børge (Bioforsk TEMA;5(10) 2010, Research report, 2010)
    Det er et mål at kjemiske plantevernmidler i størst mulig grad skal forsvinne fra det biologiske systemet når de har hatt sin tilsiktede virkning på skadegjørere. De skal dermed ikke finnes igjen i mengder av betydning i ...
  • Bakteriekreft funnet på hestekastanje i Norge 

    Perminow, Juliana; Brurberg, May Bente; Sletten, Arild; Talgø, Venche (Bioforsk TEMA;5(23) 2010, Research report, 2010)
    I juli 2010 ble bakteriekreft funnet på hestekastanje (Aesculus hippocastanum) i Rogaland. Sykdommen skyldes Pseudomonas syringae pv. aesculi. Bakterien er påvist på hestekastanje i en rekke Europeiske land. Angrep fører ...

View more