Radiologisk vekstmåling av glioblastomer

Abstract

Bakgrunn: Anbefalt metode for bedømming av vekst av glioblastomer er i dag todimensjonale mål i henhold til RANO-kriteriene. En viktig svakhet ved denne metoden er at den bruker todimensjonale mål på en irregulær tredimensjonal struktur. Volumsegmentering blir regnet som gullstandard og brukes noe innen forskning, men er for ressurskrevende for klinisk bruk. Vi har i denne oppgaven sammenlignet to ulike metoder for radiologisk vekstvurdering av glioblastomer med volumsegmentering, samt undersøkt hvordan veksten av disse tumorene har blitt beskrevet i klinisk praksis Metode: Vi har tatt utgangspunkt i 106 pasienter med histologisk verifisert glioblastom hvor volumsegmenteringen er blitt utført tidligere. Vi har først undersøkt hvordan veksten av disse har blitt beskrevet i klinisk praksis, ved å gå gjennom de radiologiske beskrivelsene før primæroperasjonen. Deretter har to nevroradiologer gjort en ny vekstvurdering på følgende to måter: 1) Ny visuell bedømming ved kun å bla i MR-bildene, og 2) Ny estimering av tumorstørrelse etter RANO-kriteriene (todimensjonale mål). Disse to metodene har så blitt sammenlignet med volumsegmentering av de samme tumorene. Resultat: Når vi ser på metodenes evne til å angi progresjon, oppnår visuell radiologisk bedømming og RANO-måling tilnærmet like resultater, med en sensitivitet på ca. 0,60, en spesifisitet på ca. 0,90, negativ prediktiv verdi på ca. 0,50 og positiv prediktiv verdi på ca. 0,90. Inter-rater variabilitet er moderat ved begge metodene, med Kappa-verdier på ca. 0,70. Konklusjon: Visuell radiologisk bedømming og RANO-måling gir upresise vekstestimater av glioblastomer, og omtrent 40% av svulstene med reell radiologisk vekst vil ikke bli fanget opp med disse metodene. Volumsegmentering er en betydelig mer nøyaktig metode, men er per i dag lite egnet for klinisk bruk grunnet høyt tidsforbruk