Planlegging for gåing: Casestudier av bydeler i Trondheim

Abstract

Nasjonal transportplan annonserte i 2012 et mål om at «..veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange». Fotgjengere er en oversett gruppe innen transportplanlegging, noe som har resultert i gangvegnett som ikke er tilrettelagt for fotgjengerens behov. Formålet med oppgaven er å kartlegge hvordan fysisk planlegging kan gjøre henholdsvis bydelene Midtbyen, Bakklandet-Møllenberg, Kattem og Åsheim-Lundåsen bedre for transportfotgjengeren. Dette har blitt kartlagt gjennom forskningsspørsmål om eksisterende litteratur, forskjeller mellom områder hvor mange går og hvor få går, og hvilke tiltak som kan forbedre forholdene for fotgjengere i de aktuelle områdene. Oppgaven er et casestudie, og har bygget på en kombinert kvalitativ og kvantitativ metode. Det er gjort litteratursøk for å kartlegge eksisterende litteratur om fotgjengervennlige omgivelser og walkability. For å finne forskjell mellom hvor fotgjengervennlig de ulike områdene er, ble det gjennomført nettverksanalyser og kartlegging av fenomener i ArcGIS og befaring innenfor de aktuelle sonene. Dette ga også utgangspunktet for å anbefale tiltak. Det er gjennom oppgaven funnet at områdene i sentrale Trondheim har vesentlig bedre forhold for gåing enn de ytre. De ytre sonene har noe dårligere tilgang på ulike tjenester og målpunkter. Det som gjennomgående preger områder med høyere gåandel er korte avstander og god tilgang på dagligvarehandel.