Å modellere uten hender!: En undersøkelse av kunst og håndverkstudenters formgivningsprosess med digital 3D-modellering

Abstract

Digitale verktøy i undervisning er noe som er kommet for å bli. Det er behov for mer forskning på dette feltet, slik at bruken av digitale verktøy vil være med på å heve faget og dets innhold. Det må sørges for at integrering av digitale verktøy bygger på systematisk kunnskapsproduksjon, og ikke tilfeldige valg. Denne masteroppgaven har som formål å bidra til en god forståelse for digitale verktøy i undervisning og oppgaveløsning. Jeg ønsker å finne et studentperspektiv i dette arbeidet, og retter derfor undersøkelsen mot høgskolestudenter i arbeid med digital 3D-modellering i en kunst og håndverksfaglig tilnærming. Undersøkelsen søker å finne svar på hvilke læringsstrategier studentene benytter seg av i formgivingsprosess med digital 3D-modellering, og hvordan det digitale verktøyet påvirker formgivingsprosessen. I undersøking av tidligere forskning på feltet, er det fokusert på studier som omhandler digital 3D-modellering i kunst og håndverk samt digitale verktøy i undervisning. Som grunnlag for drøftingen er teorien delt inn i tre deler. Disse tre er teori om læring, i form av læringsstrategier og estetiske læreprosesser, teknologi og formgivingsprosess. Tre kunst- og håndverksstudenter på en høgskole som arbeider med en eksamensoppgave i digital 3D-modellering, har jeg fulgt formgivingsprosessen til. Av metoder har jeg benyttet semistrukturert intervju, fokusgruppeintervju og deltakende observasjon for å finne frem til funn i undersøkelsen. De viktigste funnene som retter seg mot den første delen av problemstillingen, handler om at typiske metoder som studentene i denne studien benytter seg av, er “prøve og feile-metoden” og at de vurderer de egenfølte evnene opp mot mulige måter å løse eksamensoppgaven på. I den andre delen av problemstillingen handler de viktigste funnene om hvilke muligheter og begrensninger studentene ser i arbeid med digital 3D-modellering. Her kommer de frem til at mange av mulighetene og begrensningene er veldig annerledes i en digital formgivingsprosess, i forhold til en manuell formgivingsprosess.