Show simple item record

dc.contributor.authorTombre, Ingunn
dc.contributor.authorMadsen, Jesper
dc.contributor.authorBakken, Johnny
dc.date.accessioned2015-05-12T12:24:39Z
dc.date.accessioned2016-05-25T06:19:58Z
dc.date.available2015-05-12T12:24:39Z
dc.date.available2016-05-25T06:19:58Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.citationTombre, I.M., Madsen, J. & Bakken, J. 2009. Registreringer av rastende gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2009. - NINA Rapport 527. 71 s.nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-426-2100-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2390234
dc.description.abstractTombre, I.M., Madsen, J. & Bakken, J. 2009. Registreringer av rastende gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2009. - NINA Rapport 527. 71 s. Denne rapporten sammenfatter registreringer av kortnebbgås Anser brachyrhynchus og hvitkinngås Branta leucopsis i Vesterålen våren 2009. Registreringene ses i lys av en miljøtilskuddsordning der gårdbrukerne i forkant kan inngå en avtale om et tilskudd ved å til rettelegge for gåsebeite. Forekomster av gjess i form av antall, tettheter og geografisk utbredelse vurderes i henhold til arealer som er med i tilskuddsordningen og de ulike nivåene på tilskuddet (lav, middel, høy). Det gjøres sammenligninger både innad og mellom kommunene Andøy, Hadsel, Sortland og Øksnes. Andøy og Sortland er kommunene med flest gjess, og her er også mest areal med tilskudd. Til tross for en del lokale variasjoner synes miljøtilskuddsordningen å fungere godt med tanke på gåsebelastning. Det er fortsatt en del arealer med i ordningen som har meget begrenset med gjess, men om disse har lave verdier gjentatte år vil de falle ut av ordningen da tilskuddene er basert på gjennomsnitt over flere år. Kortnebbgjessene ble i 2009 registrert med den høyeste kondisjonen ved avreise til Svalbard siden 1999. Til tross for at gjessene er langt fra å ha en avreisekondisjon slik som på begynnelsen av 1990-tallet, er den daglig kondisjonsøkningen positiv og mye høyere enn foregående år. Mulige påvirkningsfaktorer for kondisjonsoppbyggingen ble diskutert. Både jaging, forhold på forrige rasteområde, temperatur og konkurranse med hvitkinngjess er faktorer som påvirker. Det har vært en kraftig økning i antall hvitkinngjess, og særlig i Andøy er denne dominerende fremfor kortnebbgjess. Kortnebbgjessene har flere steder tatt i bruk mer perifere områder på grunn av hvitkinngjessenes dominans. Det er i øyeblikket ingen kunnskap om beiting av de to artene har ulike konkesekvenser for landbruksdriften i regionen, men detaljerte studier viser at hvitkinngjess både klipper gresset kortere og beiter dobbelt så hurtig som kortnebbgjess.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;527
dc.relation.urihttp://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/527.pdf
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectkortnebbgåsnb_NO
dc.subjecthvitkinngåsnb_NO
dc.subjectVesterålennb_NO
dc.subjectarealbruknb_NO
dc.subjectlandbruknb_NO
dc.subjectforvaltningnb_NO
dc.subjectpink-footed goosenb_NO
dc.subjectbarnacle goosenb_NO
dc.subjectland usenb_NO
dc.subjectagriculturenb_NO
dc.subjectmanagementnb_NO
dc.titleRegistreringer av rastende gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2009nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2015-05-12T12:24:38Z
dc.source.pagenumber71 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1238915
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record