Show simple item record

dc.contributor.authorForve, Hanne
dc.date.accessioned2016-02-18T13:24:53Z
dc.date.available2016-02-18T13:24:53Z
dc.date.issued2016-02-18
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2379545
dc.description.abstractBakgrunn: Da første del av samhandlingsreformen ble lansert i 2012 ble det satt fokus på å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet og mer ansvar ble lagt på den enkelte kommune (Helsedirektoratet 2014). Et av tiltakene myndighetene initierte var FLS rundt om i norske kommuner. FLS er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Her kan personer som har økt risiko for, eller som har utviklet sykdom og trenger oppfølging fra fagpersoner, få hjelp til å mestre egen helse og å endre levevaner (Helsedirektoratet 2011). En gjennomgang av tidligere forskning viser at det er gjort få evalueringsstudier på FLS og de studier som er gjennomført omhandler i stor grad fysisk form og vektreduksjon. Få studier omhandler deltagernes opplevelse og erfaringer med atferdsendringsprosessen på lengre sikt, og så vidt meg kjent finnes det ikke studier som omhandler fagutøvers forståelse og opplevelse av å jobbe helsefremmende. Formål: Hensikten med denne studien var å få mer kunnskap om hva fagutøveren i FLS legger i begrepet helsefremmende, og hvordan de selv forstår og erfarer at de jobber på en helsefremmende måte. Metode: For å få svar på problemstillingen er det valgt en kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming. Det kvalitative forskningsintervjuet er det som anbefales når formålet er å forstå sider ved intervjupersonens dagligliv (Kvale og Brinkmann 2009). Utvalget i studien utgjorde 6 informanter, hvorav alle var kvinner ansatt ved FLS i Sør-Trøndelag. Tre jobbet fulltid og tre jobbet deltid ved FLS. Tre av informantene var utdannet fysioterapeut, to var sykepleiere og en var ernæringsfysiolog. Fenomenologisk analyse modifisert av Malterud som systematisk tekstkondensering var den valgte analysestrategien (Malterud 2013). Resultater: Jeg fant fem hovedtema som representerer hva fagutøver legger i begrepet helsefremmende og hvordan fagutøver i FLS forstår og opplever det å jobbe helsefremmende. Et av funnene skiller seg ut fra de øvrige funn da det sier noe om forståelsen av begrepet «helsefremmende» som sådan, og presenteres under kapitel «Helsefremmende arbeid - hva er det?». Videre var hovedfunnene som informantene vekta som viktig i forståelsen og erfaringen av hvordan de jobber helsefremmende ved FLS: «mestring, små skritt hele veien fram», «endring på deltagerens vilkår- samarbeid og autonomi», «overføring av makt- informasjon og ferdighetslæring», «motiverende intervju - fremelsk dine ressurser». Konklusjon: Denne kvalitative studien baserer seg på relativt få informanter og mer forskning er nødvendig for å få en bedre forståelse for hvordan fagutøvere forstår og erfarer det å jobbe helsefremmende. Studien antyder at begrepet «helsefremmende» er dårlig implementert i vokabularet hos ansatte ved FLS. På den andre siden viser studien at fagutøveren på alle måter i praksis både jobber på en helsefremmende måte og har et helsefremmende perspektiv i møtet med deltagerne ved FLS.nb_NO
dc.description.abstractBackground: When the «Samhandlingsreformen» was launched in 2012 the focus was on strengthening both health prevention and health promotion in Norway. More responsibility was placed on the individual municipality (Helsedirektoratet 2014). One of the measures the authorities initiated was healthy living centers (FLS). FLS is a municipal health promotion and health prevention healthcare service. People who are at risk of, or who have developed disease and need follow-up by professionals, get help to cope with their own health and to change their behavior (Helsedirektoratet2011). A review of previous research shows that there are few evaluation studies done in FLS but the studies that have been conducted are dealing mainly with physical fitness and weight reduction. Few studies deal with the participants' experience and experiences with behavioral change in the longer term. As far as I know, there are no studies that deal with the professionals understanding of and experiences with health promotion. Purpose: The purpose of this study was to gain more knowledge about what professionals working in FLS understand with health promotion and how they experience that they work in a health-promoting way. Methods: To get answers to the issue I chose qualitative method with a phenomenological approach. Phenomenology is based on an underlying assumption that reality is as perceived by the people (Kvale and Brinkmann 2009). The study's purpose is to gain insight into experiences of professionals at FLS. The qualitative research interview is recommended when the purpose is to understand aspects of the informant's daily life. The range in the study accounted for six informants, all of whom were women employed by FLS in Sør-Trøndelag county. Three of the informants worked full time and three worked part time at FLS. Three of the informants were physiotherapists, two were nurses and 1 was nutritionist. The analysis strategy selected was phenomenological analysis modified by Malterud as systematic text condensation. Results: I found five main themes that represent what professionals working in FLS understand with health promotion and how they experience that they work in a health-promoting way. One of the findings stand out from the other findings as it says something about the concept of «health promotion» as such. This is described in the chapter «health promotion - what is it?». The main findings that describes how professionals experience and understand how they work in a health promoting way was: «coping, small steps all the way forward», «changes and clients autonomy», «the transformation of power, to give information and increase skills» and «motivational interview, forth love your resources». Conclusion: This qualitative study is based on relatively few informants and more research is needed to gain a better understanding of how professionals experience and understand how they work in a health-promoting way. This study suggests that the term “health promotion” is poorly implemented in the vocabulary of professionals at FLS. On the other hand, the study shows that the professionals both are working in a health-promoting way and have a health promotion perspective in their practice at the FLS.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.rightsNavngivelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/*
dc.subjecthelsefremmende, forebyggende, frisklivssentral, FLS, salutogense, empowerment, mestringnb_NO
dc.titleHelsefremmende arbeid i frisklivssentralen : en kvalitativ studie om fagutøvers forståelse og erfaringernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Preventive medicine: 804nb_NO
dc.source.pagenumber60nb_NO
dc.description.localcodeM-FOLnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 3.0 Norge
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 3.0 Norge