Var alt bedre før?: norske mannlige langdistanseløpere i perioden 1970-1990

Abstract

Mange av de beste norske løpstidene på langdistanse for menn, har blitt satt i perioden 1970-1990. Disse løpstidene har vist tendenser til å bli svakere i etterkant av denne perioden, samtidig som det internasjonale nivået har blitt høyere. Med utgangspunkt i åtte av de beste norske mannlige langdistanseløperne på 1970- og 80-tallet, har jeg analysert treningen og undersøkt samfunnsforhold som kan være med å forklare hvorfor de oppnådde så gode resultater. Jeg har også diskutert mulige årsaker til hvorfor så mange løp så fort i denne perioden, sammenlignet med i dag. Statistikk over utviklingen av løpstider i perioden 1970-2012, viser at flere av de beste norske løpstidene på 5000 m, 10 000 m og maraton har blitt satt av løpere på 1970- og 80-tallet. Samtidig holdt disse løperne godt følge med de internasjonalt beste langdistanseløperne i samme periode. De norske langdistanseløperne i perioden 1970-1990, oppnådde store resultatforbedringer etter som de begynte å trene i henhold til Arthur Lydiards treningsmodell. Treningen deres kan kategoriseres etter to treningsmodeller: 1. Stort treningsvolum og mye trening på lav intensitet (SVLI). 2. Lavt treningsvolum og relativt mye trening på høy intensitet (LVHI). Mange løpere hadde en krevende hverdag, med jobb eller studier, i en tid hvor idrettsutøverne var amatører og ikke kunne tjene penger på idretten. I barne- og ungdomsårene var de i mye og variert fysisk aktivitet, før de spesialiserte seg først sent i tenårene eller tidlig i tyveårene. Økt velstand kan forklare hvorfor det i dag er langt færre som oppnår gode løpstider på langdistanseløping, sammenlignet med perioden 1970-1990. På bakgrunn av den teknologiske utviklingen, har vi blitt mindre fysisk aktive i hverdagen, noe som har ført til at flere løper for å holde seg i god fysisk form (mosjonister), på bekostning av andelen løpere som har som mål å prestere best mulig i konkurranser (konkurranseløpere). Dette kan gjøre at et mindretall av dagens langdistanseløpere trener så mye som skal til for å oppnå gode løpstider på langdistanse. Samtidig kan konkurranse fra andre idretter gjøre at flere velger mer populære og attraktive idretter, fremfor å satse på langdistanseløping.