Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNilssen, Niclas Berlin
dc.date.accessioned2014-07-17T09:12:27Z
dc.date.available2014-07-17T09:12:27Z
dc.date.issued2014-07-17
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/197572
dc.description.abstractNorske myndighetenes ønske om å heve sikkerhetsnivået ved alle tunneler på riksvegnettet før utgangen av april 2019 krever store økonomiske og tekniske investeringer for samfunnet. Norges geografiske særegenhet gjør at metoder og sikkerhetstiltak benyttet i andre deler av EU, ikke i samme utstrekning kan benyttes her. Det antydes også av personer i fagmiljøet at det i andre europeiske land, her særlig Sverige, foreligger bedre arbeidsmetodikk enn det som benyttes i Norge. I denne rapporten er det valgt å se nærmere på forskjeller mellom norsk og svensk regelverk og praksis ved fastsetting av sikkerhetsnivå i veitunneler. Dette gjøres fordi det kan det se ut som selve arbeidsmetoden for å fastsette sikkerhetsnivå i landenes veitunneler er ulik. Dette til tross for de lignende rammene EU-direktiv 2004/54/EF setter for prosjektene i form av tekniske krav, metoder benyttet og vegmyndighetenes oppfølgning i driftsfasen. Målet er å benytte sammenligningen med Sverige til å forbedre gjeldende praksis for fastsetting av sikkerhetsnivå i norske veitunnelprosjekter. Dette vil gjøres ved å vurdere hvilke momenter ved prosjektgjennomføringen i hvert av landene som synes å, fra et brannteknisk perspektiv, best ivareta sikkerheten gjennom prosjektets faser. Ved gjennomføring av oppgaven er det gjort følgende observasjoner: ! Sveriges EU-medlemskap gir noen ulikheter i det legale rammeverket (her lover, forskrifter og forordninger), uten at dette gir særlige forskjeller for gjennomføringen av veitunnelprosjekter i hvert av landene. ! Landenes håndbøker inneholder enkelte forskjeller, men vil grunnet EUdirektiv 2004/54/EF inneholde mange av de samme målsetningene. Begge lands håndbøker er totalt sett strengere enn krav i EU-direktivet. ! Sikkerhetsdokumentasjonen har i hvert av landene forskjellig størrelse og innhold. I Norge er det en større andel dokumenter som inngår i dokumentasjonen. ! For norske veitunnelprosjekter kan det se ut til å mangle konkret dokumentasjon på oppfyllelse av funksjonskrav i byggeteknisk forskrift. ! Sikkerhetsarbeidet tilegnes i Sverige større betydning i planprosessen, enn i Norge. Det vektlegges her særlig utarbeidelsen av det svenske ”sikkerhetskonseptet”, som har klare likhetstrekk med brannkonseptet man kjenner fra den norske byggebransjen. ! Begge land har (grunnet EU-direktivets rolle) lignende teoretiske rutiner for å sikre risikostyring gjennom hele prosjektets livsløp. ! Det synes i Norge å være enkelte mangler i forhold til ivaretakelse og oppdatering av sikkerhetsnivået i driftsfasen til prosjektet, uten at dette er videre utforsket. Ved gjennomføringen av norske veitunnelprosjekter er det en fordel å tilnærme seg de metoder for fastsetting av sikkerhetsnivå som benyttes i Sverige. Sveriges utarbeidelse av sikkerhetskonsept i en tidlig fase av prosjektet sikrer ivaretakelse og dokumentering av relevante lov- og forskriftskrav på en bedre måte enn det som gjøres i Norge. Ved utarbeidelse av et sikkerhetskonsept (brannkonsept) i norske vegtunnelprosjekter, vil branningeniørens rolle i prosjektet bli styrket. For å ivareta brann- og rømningssikkerhet på best mulig måte, kan dette konkluderes med som positivt.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectBrannnb_NO
dc.subjectIngeniørnb_NO
dc.titleNormal praksis for fastsetting av sikkerhetsnivå ved norske veitunneler.nb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel