Show simple item record

dc.contributor.authorFuran, Rita J.
dc.date.accessioned2011-02-17T15:59:07Z
dc.date.available2011-02-17T15:59:07Z
dc.date.issued2010
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184536
dc.descriptionMaster's thesis in Change managementen_US
dc.description.abstractFormålet med denne studien er å finne ut hvordan Flyktninghjelpens retningslinjer for beskyttelse av kvinner i flyktningleire fungerer i praksis. Studiens problemstilling er: Hvordan har Flyktninghjelpen implementert retningslinjene for beskyttelse av kvinner i flyktningleire i sine prosjekter i Øst-Timor? Studiens teoretiske forankring er basert på sentrale bidragsytere innen fagområdene endringsledelse og samfunnssikkerhet. Jeg behandler beskyttelse av kvinner i flyktningleire som en organisasjonsidé, en idé som kontekstualiserer seg i Flyktninghjelpen. For å forstå organisasjonen i sin helhet har jeg benyttet Busch et al (2007) sin foretaksmodell, for å få med de ulike delsystemene og omgivelsene som påvirker implementeringsprosessen. Volden som skjer i flyktningleire kan sees som en organisasjonsfeil (Olsen & Scharffscher, 2004), og dermed også som en del av Flyktninghjelpens ansvar. Dermed er det interessant å se hvordan Flyktninghjelpen som organisasjon håndterer den volden som finner sted. Scharffscher og Olsens (2010) teori om virtuell implementering i organisasjonene viser hvordan man ved å måle oppsatte interne indikatorer, står i fare for å utelukke måling av effekten implementeringen har hatt på de kvinnene retningslinjene skal beskytte. Min empiri er hentet fra Flyktninghjelpens prosjekter i Øst-Timor. For å få forståelse for implementeringen av retningslinjene, gjennomførte jeg en studie på dokumentplan, en studie på hovedkontoret i Norge og feltstudie i Øst-Timor. Jeg har gjennomført 29 intervjuer med intervjuobjekter fra ulike nivåer og ulike ståsteder innen implementeringsprosessen, som ansatte, tidligere ansatte, ledere, internt fordrevne, samarbeidende organisasjoner og oppdragsgivere. Oppgavens viktigste funn er at krav fra donor er retningsgivende for å få til endring i organisasjonen, hvilket igjen betyr at organisasjonens omgivelser har stor betydning for organisasjonens ulike delsystem. Videre må organisasjonens endringskraft, endringskrefter og endringsevne kartlegges for å få til en strategisk endringsprosess. Ideen om å beskytte kvinner er godt integrert i organisasjonen som helhet, med forbedringspotensial i noen av kjerneområdene. Til sist må man involvere mannen for å beskytte kvinnene – man må ivareta et kjønnsperspektiv og skape ”gender balance”.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2010;
dc.subjectendringsledelseen_US
dc.subjectflyktningeren_US
dc.subjectinternt fordrevneen_US
dc.subjectleirledelseen_US
dc.subjecthuslyen_US
dc.subjecthumanitære organisasjoneren_US
dc.subjectkjønnsbasert volden_US
dc.subjectkjønnsbasert beskyttelseen_US
dc.subjectØst-Timoren_US
dc.titlePandoras krukke? : beskyttelse av kvinner i flyktningleireen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en_US
dc.source.pagenumber99 p.en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record