Show simple item record

dc.contributor.authorKitterød, Ragni Hege
dc.date.accessioned2011-09-02T17:06:51Z
dc.date.available2011-09-02T17:06:51Z
dc.date.issued1997
dc.identifier.issn1892-7513
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/181111
dc.descriptionDette er en gratis nettressurs. Elektronisk reproduksjon. Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.en_US
dc.description.abstractDenne rapporten belyser bruk av, og ønsker om, privat rengjøringshjelp. De siste åra har Norge, i likhet med en rekke andre land, hatt en debatt om kjøp av hjelp til hus- og vedlikeholdsarbeid i private hjem. Debatten har bakgrunn i den paradoksale situasjon at mange sliter med tidspress og dobbeltarbeid, mens andre er arbeidsledige. Samtidig har det vært et ønske om å få det svarte arbeidet man antar eksisterer på området, inn i ordnede former. Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Bare om lag 1 av 20 kvinner i yrkesaktiv alder hadde slik hjelp på midten av 1990-tallet. Dette var omtrent samme andel som i 1980. Blant gifte/samboende mødre med hjemmeboende barn var det imidlertid en viss økning i perioden. 11980 hadde 3 prosent av mødrene slik hjelp. På midten av 1990-tallet var andelen 6-7 prosent. Blant gifte/samboende kvinner uten barn var det ingen økning i bruken av private rengjøringstjenester i perioden. Selv om få har privat rengjøringshjelp, kan hele 30 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder tenke seg å kjøpe slike tjenester. Andelen er høyere blant kvinner enn blant menn. De priser folk er villige til å betale, ligger imidlertid nærmere det «svarte» enn det «hvite» markedet. Det er først og fremst økonomiske grunner som gjør at folk ikke realiserer sine ønsker om rengjøringshjelp. For mødres vedkommende bunner ønsker om privat rengjøringshjelp mer i faktiske behov for hjelp enn i de ressurser man har til rådighet for å kjøpe slike tjenester. Arbeidstidens lengde, husholdningsstørrelsen og hvorvidt man mottar uførepensjon eller ikke har betydning for ønskene om slik hjelp, mens verken husholdningsinntekten eller utdanningsnivået har klar betydning.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.relation.ispartofseriesRapporter;1997/6
dc.subjectHusarbeiden_US
dc.subjectPrivate tjenesteren_US
dc.subjectRengjøringshjelpen_US
dc.subjectRengjøringstjenesteren_US
dc.subjectTidsbruken_US
dc.titleLeid hjelp til husarbeid? Bruk av privat rengjøringshjelp 1980-1995en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Sociology: 220en_US
dc.source.pagenumber61 s.en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record