Show simple item record

dc.contributor.authorKitterød, Ragni Hege
dc.date.accessioned2011-01-07T10:26:28Z
dc.date.available2011-01-07T10:26:28Z
dc.date.issued2008
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/181047
dc.descriptionVed bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.en_US
dc.description.abstractDet er en viktig målsetting i norsk familiepolitikk at fedre skal ha en aktiv rolle i barnas liv. Dette gjelder også fedre som ikke bor sammen med barna til daglig. De fleste samværsfedre i Norge har mye kontakt med barna sine, men noen få har lite kontakt. Det er ingen enighet i litteraturen på området om hva som skal regnes som lite kontakt i denne sammenheng. I denne rapporten vises hvor mange samværsfedre som har lite kontakt med barna, basert på elleve forskjellige mål for lite kontakt. Gjennom bivariate og multivariate analyser vises også hvilke grupper av fedre som oftere enn andre har lite kontakt. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004, og målene for lite kontakt tar utgangpunkt i samværsfedrenes opplysninger. Det var 3 prosent av samværsfedrene som ikke hadde sett barnet i det hele tatt etter bruddet med barnets mor. 5 prosent hadde ikke sett barnet i løpet av det siste året, og 17 prosent hadde ikke sett barnet den siste måneden. 23 prosent av fedrene hadde ikke tilbrakt noen netter sammen med barnet den siste måneden. Det var altså 6 prosent som kun hadde vært sammen med barnet på dagtid. Totalt 33 prosent hadde sett barnet maksimum fem dager i løpet av den siste måneden. Fem samværsdager er forholdsvis mye, men likevel mindre enn hva som gjerne har vært regnet som en ”vanlig samværsordning”. 10 prosent av fedrene hadde hatt kontakt med barnet per telefon eller e-post siste måned, men ikke hatt personlig kontakt. 6 prosent hadde verken hatt personlig kontakt eller telefonkontakt. 8 prosent hadde ikke vært sammen med barnet i noen ferier det siste året, og 14 prosent hadde hatt maksimum én ferie med barnet, dvs. at de enten ikke hadde hatt feriesamvær, eller samvær i kun én ferie. 11 prosent hadde vært sammen med barnet i ferier, men ikke siste måned, mens det motsatte var tilfellet for kun 1 prosent av fedrene.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatistisk sentalbyråen_US
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2008/56
dc.subjectBarnen_US
dc.subjectSkilsmisseren_US
dc.subjectFedreen_US
dc.titleHvilke samværsfedre har lite kontakt med barna sine?en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.source.pagenumber79 s.en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record