Fra ønske til handling : Mange naturfaglærere ønsker å drive elevaktiv undervisning. –Hvorfor gjør de det ikke? –Og hvorfor ønsker de å ha en elevaktiv naturfagundervisning?

Abstract

Det siste 10 året har det vært stort fokus på realfag i grunnskolen. Det er flere internasjonale og nasjonale rapporter som melder om at elevene ikke er gode nok i naturfag i forhold til sammenlignbare land. Lærerne har også forholdsvis lite kompetanse i faget sammenlignet med andre land. I disse resultatene oppgir lærerne at de ønsker å drive en mer elevaktiv undervisning. Også de som har ganske mye elevaktivitet i sin undervisning ønsker å gjøre enda mer. Dette er bakgrunnen for denne studien. Hvorfor ønsker lærerne å drive elevaktiv undervisning? Hva hindrer dem i å endre sin undervisningspraksis slik at de får undervisningen i den formen de ønsker? Studien er konsentrert om ungdomsskolelærere i Troms. Først ble det sendt ut en spørreundersøkelse til alle naturfaglærerne på ungdomsskolene i et distrikt. Ut fra svarene ble det plukket ut 5 kandidater til intervju. Spørreundersøkelsen dreide seg om arbeidssituasjonen rundt naturfaget, begrensninger en opplever for god naturfagundervisning, arbeidsmetoder man benytter i faget og litt om hvordan en skaffer til veie undervisningsopplegg. Intervjuene var i hovedsak bygd på forskerspørsmålene: Hvorfor synes lærerne at elevaktiv undervisning er viktig? Hvorfor endrer de ikke praksis når de ønsker det? Intervjuene hadde også spørsmål om vektingen mellom teori og praksis i naturfagundervisningen. Resultatene viste at det var mange begrensninger, det en hadde forventet som utstyr, tid og økonomi, men også andre forhold som samlingsstyrer til naturfag, antall elever i klassen, skyss for å komme seg til andre steder og jobben som kontaktlærer. Informantene har mange meninger omkring den elevaktive undervisningen. Den blir viktig for den enkelte undervisningstime, at der skal være et godt læringsmiljø, at hver enkelt elev skal ha mulighet til å lære ut fra sine forutsetninger. En elevaktiv undervisning er også viktig for samfunnet, elevene er neste generasjon politikere og forskere. Det kan se ut som lærerne ønsker en konstruktivistisk undervisningsform, men så er der mange forhold som gjør at en ikke når fram med denne undervisningsformen. Noe går det an å gjøre noe med på skolen og i kommunen, andre forhold råder staten med. Disse kan være timetallet i faget, øremerkede midler til utstyr, samt for etter- og videreutdanning spesielt i nye områder i læreplanen.