Oppdrettsselskapet Nordlaks' største risikoer : et casestudium om hvordan Nordlaks identifiserer, vurderer og håndterer risikoer

Abstract

Denne oppgaven tar for seg risikoer som oppdrettsselskapet Nordlaks er særlig utsatt for, og hvordan de håndterer disse. I tillegg ser vi på hvilke vurderinger Nordlaks tok da de kjøpte opp SPoN Fish. For å få informasjon har vi hatt intervjuer med flere ledere og mellomledere i Nordlaks. Dette har lagt grunnlaget for våre vurderinger. Formålet med oppgaven har vært å få et praktisk innblikk i hvordan risikoer blir håndtert. Vi har kommet fram til at myndighetenes rammebetingelser utgjør en stor risiko for Nordlaks. Den største risikoen her er MTB-reguleringer (maksimalt tillatt biomasse). Denne har ført til store utfordringer for Nordlaks, i form av permitteringer og ujevn produksjon. Nordlaks engasjerer seg politisk for å prøve å få bedre betingelser for oppdrettsnæringen. I tillegg er Nordlaks i utgangspunktet i middelsgrad til høy grad eksponert for markeds-, kreditt- og valutaendringer. Med de tiltakene som Nordlaks gjør i forbindelse med dette, klarer de å redusere risikoene til å være i gruppen lite til middels eksponert. Nordlaks har også utfordringer med tanke på laksesykdom, da spesielt ILA. For å håndtere dette har Nordlaks gjort seg selvforsynt på smolt, for å få en bedre kontroll. I tillegg har det kommet en ny regulering som gir de lov til å benytte ubrukt kapasitet mellom nabofylker. Dette gjør at Nordlaks nå kan la ILA-utsatte områder ligge brakk en stund. Da Nordlaks kjøpte opp SPoN Fish fikk de ikke gått gjennom selskapet så grundig som det de ønsket. Dette på grunn av høy konkurranse, for skulle Nordlaks slå til, måtte de være raske. På grunn av dette var det noen risikovurderinger som ikke ble gjennomført. Grunnen til at Nordlaks ønsket å investere i SPoN Fish var de lokalitetene selskapet eide. Dette er lokaliteter som kan gi Nordlaks en fordel i forhold til bærekraftig produksjon og gode lokaliteter for fremtiden. Et tema vi også har lagt ganske stor vekt på er de miljøutfordringene som oppdrettsselskapene står ovenfor. Dette har vi valgt fordi det har vært mye kritikk mot oppdrett i media den siste tiden. I tillegg er dette viktige temaer i forhold til oppdrettsnæringens fremtid. I dette kapittelet så vi på tre ulike syn på oppdrettsnæringen: Norges Miljøvernforbund v/Kurt Oddekalv, Nordlaks og miljøstiftelsen Bellonas syn. Vi har kommet fram til at det er stor forskjell på Kurt Oddekalvs syn på oppdrettsnæringen i motsetning til Nordlaks’ syn. Begge er i midlertidig enig om at oppdrettsnæringen har visse utfordringer, men i forskjellig grad. Hvor miljøødeleggende næringen er, er de derimot meget uenige i. Bellona på sin side mener at oppdrettsnæringen absolutt har livets rett, men at de må få kontroll på enkelte miljøutfordringer. I tillegg har vi tatt for oss ulike etiske retningslinjer. I forhold til om det er etisk riktig å drive med oppdrett, har vi kommet frem til at det kommer an på hvilket etisk syn som blir lagt til grunn. Vi håper at denne oppgaven kan være til hjelp for andre som vil se hvordan risikovurderinger gjøres i praksis. I tillegg håper vi at dette kan være til hjelp for de som ønsker et innblikk i oppdrettsnæringens utfordringer.