SAMVIRKE – et av Hærens viktigste kjerneområder: Hva fremmer og hemmer effektivt samvirke?

Abstract

Hærens oppgave i dag er å produsere stridsklare avdelinger for bruk både nasjonalt og internasjonalt i fred, krise og krig1. St.prp. 48 beskriver Hærens kjernekapasitet som evnen til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner, og at Brigaden er det viktigste landmilitære nivået hvor den samlede innsatsen kan integreres og samordnes på en hensiktsmessig måte2. Brigade Nord er organisert stort sett etter de samme prinsipper i dag som da den ble opprettet i 1953, med underavdelinger som representerer et dedikert fagområde. Brigaden har i dag rollen både som øverste operative landmilitære nivå, og som styrkebrønn for styrkegenerering av operative kapasiteter til pågående operasjoner. Rollen til Brigaden har fra den kalde krigen endret seg dramatisk, og er i dag en operativ kapasitet som kontinuerlig leverer avdelinger til pågående operasjoner hjemme og ute. Den operative effekten skapes ved at Brigadens avdelinger virker sammen på alle nivåer. Jeg har i denne oppgaven sett nærmere på Brigadens organisering som del av innsatsforsvaret, og drøftet hva som fremmer og hemmer et effektivt samvirke. Dagens organisering gir Brigaden fleksibilitet og utholdenhet, mens en organisering i faste samvirkesystemer vil kunne fremme effekten av samvirke ved en større grad av relasjonsbygging og dermed tillit innad i avdelingen. I tillegg har jeg gjennom det teoretiske fundamentet utledet 3 andre faktorer som jeg har drøftet i oppgaven. Dette er kommando og kontroll, realistisk trening og kompetanse og personlige relasjoner. Jeg har gjennom drøftingen funnet at alle faktorene på sin måte kan hemme og fremme et effektivt samvirke. De viktigste funnene er at kompetanse, personlige relasjoner og tillit er avgjørende for å få til et effektivt samvirke. I denne sammenhengen er sjefen viktig for å sette mål, fremme initiativ og kreativitet. I tillegg må sjefen bruke tid på relasjonsbygging og derigjennom bygge tillit i avdelingen. Flere respondenter mener at man ser en trend i Forsvaret der mer og mer skal sentraliseres og styres top down, og at de operative sjefene får stadig mindre handlefrihet for å løse oppdragene på lokalt nivå. Dette er stikk i strid med mine funn med hensyn til hva som fremmer et effektivt samvirke. Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av at det må eksistere en kultur for samvirke som metode, og at denne kulturen må omfatte alle nivåene i Brigaden.